Erik Fosnes Hansen

Erik Fosnes Hansen er blant de fremste i sin generasjon av norske forfattere.

Fosnes Hansen vokste opp i et ikke-akademisk miljø på Grorud i Oslo, men hadde meget litteraturinteresserte foreldre (især moren). Selv leste han høyverdig litteratur, bl.a. Sartre, allerede i ung alder. Han gikk på Steinerskolen i Oslo 1973–83 og Freies Jugendseminar nær Stuttgart 1985–86, og man kan finne spor etter antroposofisk tankegods i hans forfatterskap. Likevel, som hos Jens Bjørneboe, er tilknytningen til den idealistiske tradisjonen i europeisk åndshistorie mer åpenbar, noe som kan ha sammenheng med hans mange og lange opphold i utlandet.

Han var bare 20 år da han 1985 debuterte med Falketårnet, en fabelroman med handlingen lagt til en borg i Sør-Tyskland i korstogenes tid. Romanen formidler en dramatisk historie bygd rundt en skjebnemyte som med ubønnhørlig konsekvens driver handlingen frem mot en tragisk slutt. Etter utgivelsen bosatte Fosnes Hansen seg i Italia og arbeidet på frilansbasis som kritiker og journalist i Aftenposten samtidig som han skrev på sin neste roman, Salme ved reisens slutt. Den forelå 1990 og ble en stor suksess både i Norge og utlandet. I årenes løp er den oversatt til et trettitalls språk og har fått rosende omtale i en rekke velrenommerte aviser og tidsskrifter, bl.a. New York Times Book Review og Frankfurter Allgemeine.

Titanics seilas fra avgang til undergang 1912 utgjør romanens ytre ramme. Innenfor denne beskrives livshistoriene til de 7 musikerne i skipsorkesteret som til sammen danner et mønster der viktige sider ved den tids europeiske sivilisasjon blir belyst. Med sine parallelle skjebnehistorier er Salme ved reisens slutt både en simultan- og en kollektivroman, samtidig som den låner trekk fra den historiske dokumentarromanen og skriver seg inn i den store europeiske romantradisjonen med forløpere som Dickens og Mann. Romanen har også et mytisk plan, der forestillingen om hybris og gudenes dom over menneskene spiller en viktig rolle.

Fosnes Hansens neste bok, Beretninger om beskyttelse, ble lansert 1998 som den første av to sammenhengende romaner. Både formelt og tematisk har den likhetstrekk med den foregående – med flere separate historier som tematisk er bundet sammen og en kombinasjon av eksistensielle, moralfilosofiske og kunstteoretiske motiver. Men den favner bredere, og den store mengden av faktisk kunnskap som er integrert i fortellingene, gav Fosnes Hansen ry som en encyklopedisk forfatter på linje med Kjartan Fløgstad og Jan Kjærstad.

Mens Salme ved reisens slutt skildrer en bestemt tidsepoke, tegner Beretninger om beskyttelse et historisk lengdesnitt som strekker seg fra renessansen og frem til i dag. Sammenhengen mellom de ulike historiene kan virke vag ved første gangs gjennomlesning, men studeres teksten nærmere, oppdager man at romanen er strukturert som et nettverk av analogier, referanser og paralleller, der svært ulike livsskjebner belyser hverandre gjensidig.

Tilfeldighetenes spill er et hovedtema. I et langt innskutt essay gis en rekke eksempler på tilsynelatende tilfeldige sammentreff og en diskusjon om hvilken betydning de har. Formen og komposisjonen er mer subtil og moderne enn i Salme ved reisens slutt, og en rekke fantastiske innslag bryter med realistisk estetikk. Boken fikk gjennomgående en svært positiv mottakelse, og en anerkjent kritiker stilte forfatteren på linje med Knut Hamsun og Karen Blixen. Utgivelsesrettighetene ble straks solgt til en rekke land, og romanen har siden befestet hans omdømme i utlandet.

Hans første roman etter Berteninger om beskyttelse er Løvekvinnen (2006), som han fikk Bokhandlerprisen for. Den henter sin handling fdra tidlig 1900-tall og er en følsom og vakker skildring av en jente som er annerledes – hun er født og vokser opp med hele kroppen dekket av hår.

Fosnes Hansen har også redigert lyrikkantologien Amor Roma (1998), skrevet librettoen til en opera basert på debutromanen og publisert en rekke artikler og essays i norske og utenlandske tidsskrifter og antologier. Han har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, bl.a. Scheiblerprisen 1986, Riksmålsprisen 1990 og Bokhandlerprisen og P2-lytternes pris 1998. Han var nominert til den europeiske Aristeion-prisen 1999 og ble samme år opptatt som medlem i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.