Helge Ingstad

Helge Ingstad var en norsk jurist, friluftsmann og forfatter. Han er særlig kjent for sine reiser og arbeid i arktiske områder, som han levende skildret i flere populære bøker. Han levde som pelsjeger i Canada, var sysselmann i det norskokkuperte området av Grønland, og sysselmannsfullmektig på Svalbard. Han er internasjonalt kjent for å ha påvist, sammen med sin kone arkeolog Anne Stine Ingstad (født Anne Stine Stolt Moe), norrøn bosetting på kysten av Nord-Amerika.

Pelsjegerliv i Canada

Etter en kortvarig sakførerpraksis i Levanger ble dragningen mot friluftslivet sterkere enn det trygge juridiske arbeidet og i 1926 dro Ingstad til arktisk Canada, hvor han levde i fire år som pelsjeger. Der lærte han å kjenne de lokale urfolkene og hvordan man overlever i arktiske områder. Hans bok om opplevelsene, Pelsjegerliv (1931), ble en stor suksess og hans videre liv og karriere ble basert på lærdommen fra disse årene i villmarken.

Sysselmann på Grønland

Med hans bakgrunn som jurist og hans erfaring fra livet i Arktis var Ingstad den fremste kandidat til å bekle stillingen som sysselmann i Eirik Raudes Land på Nordøst-Grønland. Dette området mellom 71° 30'N og 75° 40'N var okkupert av Norge fra 27. juni 1931 til 5. april 1933. Da falt dommen ved Den internasjonale domstolen i Haag og Danmark ble anerkjent suverenitet over hele Grønland (se Grønlandssaken).

Ingstad drev samtidig med pelsfangst i området, aktiviteten som var den faktiske bakgrunnen for norsk aktivitet der.

Sysselmannsfullmektig på Svalbard

Det er vanlig å si at Ingstad også var sysselmann på Svalbard i perioden 28. juli 1933 til 1. september 1935, men hans stilling var som konstituert fullmektig på Svalbard i denne første perioden av administrasjonen av øygruppen, da selve sysselmannen oppholdt seg stort sett på fastlandet. Sysselmann Johannes Gerckens Bassøe var samtidig fylkesmann i Troms. Livet på Svalbard med båt om sommeren og hundeslede om vinteren passet Ingstad svært godt. Både oppholdet på Svalbard og like før på Grønland resulterte i bestselgende bøker. Sommeren 1947 vikarierte han en kort periode igjen som sysselmann.

Interesse for amerikanske urbefolkninger

Ingstad foretok i 1936–38 en forskningsreise til Sierra Madre-fjellene i Mexico for å studere den amerikanske urbefolkningen (apache), og i 1949 til 1950 besøkte han Nunamiut-folket i Brooks Range i Alaska (se inuiter). Hans opptak av nunamiutenes sanger og folkeeventyr fra denne perioden er en viktig samtidig dokumentasjon av denne kulturen.

Arbeid under andre verdenskrig, 1940–1945

Under felttoget i april–mai 1940 fikk Ingstad oppdrag fra Røde Kors og senere også fra Innenriksdepartementet i forbindelse med sikring av forsyninger til sivilbefolkningen, spesielt i Nord-Norge. Han fikk Norges Røde Kors' hederstegn for sin innsats.

Ingstad var juridisk rådgiver for retten i Lillehammer i forbindelse med landssvikoppgjøret etter krigen.

Norrøne bosetninger

I 1941 giftet Ingstad seg med den senere arkeologen Anne Stine Moe og sammen utviklet de videre Ingstads interesse for de norrøne vikingenes skjebne etter landnåmet der, og for deres ferder til Amerika. I 1953 studerte de norrøne boplassrester på Vest-Grønland, og disse studiene, sammen med blant annet en svensk nytolkning av 'Vinland' som 'gressmarker', ledet Ingstad til en undersøkelsesreise sammen med datteren Benedikte for å lete etter mulige norrøne boplasser på den kanadiske østkysten.

I perioden 1961–1968 utførte Helge og Anne Stine Ingstad en serie med utgravninger av et område på nordspissen av Newfoundland, med arkeologen Anne Stine som utgravningsleder. Her klarte de å påvise tuftene av en norrøn bosetning ved L'Anse aux Meadows. Ved arkeologiske vurderinger og en rekke C-14-dateringer kunne tuftenes alder bestemmes til cirka år 1000, og ekteparet Ingstad leverte således en vitenskapelig bekreftelse på sagaens beretning om vikingenes ferder til Amerika et halvt årtusen før Columbus. Ikke minst var funn av typisk norrøne gjenstander – en ringnål, et spinnehjul og en lampe – slående bevis. Allikevel måtte de stå imot skepsis og mistro fra andre vitenskapsfolk før det ble akseptert at stedet hadde vært en norrøn boplass. L'Anse aux Meadows står nå på UNESCOs Verdensarvliste.

På sin 100-årsdag fortalte en journalist som skulle intervjue denne «gamle mannen» at han måtte vente litt mens Ingstad ferdigstilte en søknad i forbindelse med sitt alltid pågående skrivearbeid. Den 25. januar 2001, to måneder før Helge Ingstad døde, avduket kong Harald et minnesmerke over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. På dette står det «De oppdaget vikingenes Amerika».

Utgivelser

Helge Ingstads bøker er oversatt til en rekke språk. I 1999 ble bøkene hans utgitt på ny som Verker i samling. Han utgav også en roman og et skuespill.

Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas Indianere (1931)

Øst for den store bre (1935)

Apache-indianerne; jakten på den tapte stamme (1939)

Klondyke Bill (1941)

Siste båt (1946)

Landet med de kalde kyster (1948),

Nunamiut (1951)

Landet under leidarstjernen (1959)

Vesterveg til Vinland (1965)

Samlede reiseskildringer I–VII (1974)

Oppdagelsen av det nye land (1996)