Henning Mankell

Henning Mankell ble født 3. februar 1948 i Stockholm og vokste opp i Härjedalen. Han er aktiv som forfatter, dramatiker og regissør. Bosatt i Maputo i Mosambik og Göteborg.

Henning Mankell i 1970-tallet:

Henning Mankell fylte tjue år i 1968. På den tiden regisserte og skrev han skuespill i collageform med sikte på å "avdekke samfunnet". Ånden fra 1970-tallet har formet mye av hans livsverk og hans livssyn. Det var i denne perioden forfatteren innen Henning Mankell ble født. I 1973 kom debuten, "Bergsprängaren". Arbeideren Oskar Johannes Johansson ble skadet i en eksplosjonsulykke på 1910-tallet. Gjennom hele sitt liv prøver Mankell å gjenspeile arbeiderbevegelsens historie og vise hvordan neste generasjon skiftet side. En stor del av boka foregår på en øygruppeøy.

Et år senere skrev han ungdomsromanen "The Sand Painter", den første av bøkene hans som ble satt i Afrika. To svenske tenåringer reiser på chartertur til Gambia. Det er en historie om en overklassegutt som ønsker å utnytte afrikanske jenter, og en arbeiderklassejente som våkner og ser resultatet av imperialisme og klassekamp. Samme år, 1974, skrev han først for Ordfront. Novellen het "Anton and the Gripstedt Summer Pleasure" og ble inkludert i årets første mai-bok Arbete. Da Dan Israel begynte i forlaget i 1976, hadde han et ønske om å utvide forlagets forlag. Sammen med Tom Carlson brøytet han bøkene fra første mai og likte novellen.

Den første romanen for Ordfront var »Fångvårdskolonin som försvann« (1979), en historie om situasjonen i Sverige. Politimesteren er desperat etter å bo i et land der mygg siktes og kameler svelges, der de sosialt farlige forbrytelsene forblir uløste mens han og kollegene engasjerer seg i småtyver. Når han oppdager at en hel fengselkoloni har sluttet å eksistere, bestemmer han seg for å forsvinne. En savnet politimester må fortsatt få svenskene til å reagere, ikke sant? Sammen med Anders, First Harold og Torparn lever han og venter på en sommer på kolonien. "Kriminalomsorgskolonien som forsvant" foregår i det indre av Norrland, ikke langt fra Sveg, der Henning Mankell gikk på skole.

Miljøet er det samme i »Vettvillingen« (1977), en beskrivelse av hvordan etterkrigstidens Sverige nekter å yte oppreisning for en gruppe menn som ble tvangsinternert under krigen fordi de var kommunister. Allerede her, på slutten av 1970-tallet, er det mulig å skille begynnelsen på et galleri med karakterer og gjentatte miljøer.

Henning Mankell i 1980-tallet:

I løpet av første halvdel av åttitallet ga Ordfront ut en Henning Mankell-bok hvert år. I "Death Tag" (1980) gjenoppretter leseren bekjentskap med First Harold, som lever av å spille på hest. Etter en travkveld på Solvalla blir han ranet av en ung jente. Det er opptakten til en reise i to dimensjoner. Først følger Harold jenta for å finne ut hvem hun er og hvorfor hun nesten drepte ham. Men reisen går også innover og blir en mulighet for ham til å forstå seg selv.

I den moderne thrilleren "The Death of a Sailor" (1981) er Anders Eriksson, "jeg" i boka om fengselkolonien, hovedpersonen. Det foregår i et Sverige der useriøse gründere slakter selskaper, tar pengene med seg i utlandet og jukser sine arbeidere med penger. Anders og dansken Hans Mortensen blir blåst bort av Nisse. De vil hevne seg. Anders blir tvunget til å jobbe ulovlig for å forsørge familien, noe han gjør veldig motvillig. Han tenker på situasjonen i Sverige: Og for å kunne forsørge seg selv og familien, ble han tvunget til å jobbe ulovlig. Noe hadde skjedd i landet, noe han egentlig aldri hadde forstått. Hvor hadde tilknytningen gått? Hvordan kunne landet ha blitt forvandlet til en nasjon med fremmede? Med en samling svindlere på toppen?

Mankell tar alltid sider for de svake, for de nederst på stigen, som Eivor i "Daisy Sisters" (1982), en bok som betydde mye for ham. Det er en historie om to generasjoner arbeidende kvinner i etterkrigstidens Sverige. Han begynte å skrive romanen på vei hjem fra et møte med en gruppe kvinnelige traversførere på Domnarvet i Borlänge, som møttes for å diskutere tidens vanskelige spørsmål og ønsket å ta ansvar for dem.

- Jeg var så imponert over disse kvinnene og følte at jeg ønsket å forstå mer, sier han.

Tematisk går Mankell tilbake til skjærgårdsmiljøet i "The Death of a Sailor" og i "The Tale of Isidor" (1984), som er den eneste av hans bøker som ikke finner sted i løpet av vårt århundre. Her er det i stedet midten av 1800-tallet i en historie om møtet mellom gammel og ny tid, mellom bondesamfunnet og industrisamfunnet. Isidor står for verdiene i gamle dager, han kjemper for sin rett til å leve på og dyrke et skjær i den ytterste skjærgården.

Henning Mankell viet store deler av 1980-tallet til teatret, som forfatter, regissør og teatersjef. Teaterverdenen var ikke et nytt bekjentskap, han hadde jobbet som regissør allerede på midten av sekstitallet, fra 1973 og noen år framover var han tilknyttet det nystartede Dalateatern i Falun. 19841987 var han direktør for Kronoberg-teatret i Växjö. Han tok jobben under forutsetning av at de bare skulle spille svensk og det tiltrukket et publikum. Samtidig laget han flere "gjestespill" på Västerbotten Theatre i Skellefteå. Det første regioppdraget var Tolstoj-tolkningen Historien om en hest i 1981. Høsten 1983 regisserte han Lars Forssells "Wärdshuset Haren och Vråken", i 1985 skrev han stykket "Prinsen og tiggeren", gratis etter Mark Twain . Samme år dramatiserte og regisserte Mankell Torgny Lindgren romanen »Ormens väg på hälleberget«. Stykket var en rungende suksess. Ofte spilt, selv i utlandet, er »Tokfursten« (1988), som er basert på Elgard Jonssons bok.

Henning Mankell i 1990-tallet:

Det ville være til 1990 før Henning Mankell ble gitt ut på nytt. Da hadde han bodd i Skåne i noen år og var på vei til Sør-Afrika etter et opphold i Portugal for å lære språket. I de to første bøkene på nittitallet vender Henning Mankell tilbake til barndommen Härjedalen og drømmene om å forlate det begrensede skogkledde innlandet og følge Ljusnans kurs i havet, helt til ukjente hav.

Med "Hunden som løp mot en stjerne" vant Henning Mankell Rabén & Sjögren barnebok-konkurransen. Det foregår på en kald vinter i Härjedalen. Guttene Ture og Joel er et merkelig par som begge har trekk ved Henning. Ture er distriktssjefens sønn. Joel lengter etter Afrika. Samtidig ble "Leopard's Eye" utgitt. Den viser en voksen Joel (kalt Hans Olofson) og hans første traumatiske møte med Afrika. I 1991 fortsatte historien om den unge Joel i "The Shadows Grow at Dusk".

Samme år kom det store gjennombruddet med den første Wallander-boka, "Murderers without a Face" (1991), skrevet av Henning Mankell i Mosambik.

- Bøkene mine har aldri vært et tap for forlaget. Jeg visste alltid at jeg før eller siden ville få de leserne jeg fortjener, ellers hadde jeg ikke blitt forfatter. Men jeg ble litt overrasket over at det skjedde med bare "Killer without a face", sier han.

I 1991 ble Mankell tildelt det svenske detektivakademiets pris for beste svenske kriminalroman for drapsmenn uten ansikt med motivasjonen: "Utnytter på en suveren måte kriminalromanens muligheter i en sann humanistisk ånd."

Boken ble også tildelt Scandinavian Crime Society's Glass Key for beste skandinaviske kriminalroman.

I 1992 kom "The Dogs in Riga" og året etter "The White Lioness", som handler om det første frie valget i Sør-Afrika: En leiemorder drar til Sverige for å "trene" og skyter en kvinne utenfor Skurup ved et uhell.

- Jeg skrev den hvite løvinnen som en trylleformular. Ingenting fikk skje under den sørafrikanske valgkampen. Demokratiprosessen hadde ikke lyktes i et dødelig attentat på F. W. de Klerk eller Nelson Mandela.

I "The Man Who Smiled" (1994) møter Kurt Wallander en mann som driver ulovlig handel med menneskelige organer.

I 1995 ble det gitt ut tre bøker av Mankell, alle med barn i fokus. "Comédia infantil" handler om gatebarna i Maputo og den nesten kristuslignende gutten Nelio. Ungdomsboken "The Fire of Fire" gjenspeiler en reell skjebne Sofia, et offer for tråkk. Og så Wallander-boka »Villospår« om et mistet barns forvrengte syn og hevn på verden.

I 1996 kom oppfølgeren om Joel, "Gutten som sov med snø i sengen", og for den mottok han den prestisjetunge Astrid Lindgren-prisen. I "The Fifth Woman", som kom ut samme år, takler Kurt Wallander en rekke drap som viser seg å bli utført av en omhyggelig forberedt morder som er på jakt etter hevn.

I "The Step After", den syvende boka i Wallander Suite, blir en kollega av Kurt Wallander funnet død i leiligheten hans. Tre unge mennesker rapporterer at de dro på tur i Europa, men en bekymret forelder mener at de faktisk har forsvunnet. I hjemmet til den døde politimannen finner Wallander et skjult bilde av de unge og en av en mystisk kvinne. Wallander blir tvunget til å grave i medarbeiderens innerste hemmeligheter, og det han finner er noe han aldri har klart å forestille seg.

I 1998 kommer ytterligere tre bøker av Henning Mankell ut. I begynnelsen av året kom "Reisen til verdens ende", den fjerde og siste boka om Joel som nå har fylt 15 år og blir voksen. Denne høsten kommer "Story on the Beach of Time", en personlig bok om Afrika og et brennende forsvar for et tråkket kontinent. Sommeren 1998 kom en ny etterlengtet detektivhistorie med Kurt Wallander i hovedrollen. I "Firewall" blir en drosjesjåfør drept av to unge jenter. Noen dager senere blir en mann funnet død ved en minibank og kort tid etter oppstår det et strømbrudd som tilslører store deler av Skåne. Når reparatøren ankommer transformatorstasjonen, gjør han en forferdelig oppdagelse. Wallander mistenker at disse hendelsene på en eller annen måte henger sammen. Og han begynner å forstå hvor sårbart vårt moderne samfunn er.

I juni 1999 avsluttes Henning Mankells serie om Kurt Wallander med boken »Pyramiden«.

Du finner ikke perfekte helter i Henning Mankells bøker:

- Hva er det som gjør en karakter dramaturgisk troverdig? Det er hans foranderlighet. Kurt Wallander er berørt og forandrer seg. I de forskjellige bøkene er han selv annerledes, derfor lik, derfor troverdig og gjør meg interessert. Den sanne mannen er den uferdige mannen som er åpen, jevn i utvikling, har en viss skjørhet og er litt porøs. Da er du i live.

Mankell har også hatt tid til å jobbe et par ganger for Västerbottensteatern i løpet av 1990-tallet. I 1991 skrev og regisserte han "Den skruppelløse morderen Hasse Karlsson avslører den fryktelige sannheten om kvinnen som frøs i hjel på en jernbanebro". Det er en historie om en ekstremt religiøs kvinne som lokker to gutter til å balansere på et brospenn. Alle som ønsker å se andre sider av kvinnen og guttene kan lese bøkene om Joel eller "Leopard's Eye".

I 1993 deltok Henning sammen med Eyvind Andersson i et prosjekt som hadde sin opprinnelse i Oliver Sacks bok "Mannen som forvekslet kona med hatt". Forestillingen, som ble improvisert, fikk navnet "Kakelugnen på myren".