Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen er en norsk forfatter, som siden 1985 bor i Hamburg (Tyskland) sammen med kona, oversetteren av norsk litteratur Gabriele Maria Haefs. 

Han ble født i Tønsberg 20. mai 1956 og vokste opp i Larvik. Allerede i barndommen hadde han litterære interesser og spesielt likte Hamsun og Bjørneboe.  Da Ingvar var 14 år bestemte han på å bli forfatter. Han droppet gymnaset og studerte ett år på hagebruksskole. Etter det arbeidet han i flere industribedrifter og psykiatriske institusjoner.

Ambjørnsen debuterte som forfatter i 1976 med dikt «Pepsikyss» og 1981 skrevet han en dokumentarroman «23-salen», som handlet om livet på Lier psykiatriske sykehus, hvor han arbeidet selv. 

Siden 1981 utga Ambjørnsen gjennomsnitt en roman per år, blant annet «Den siste revejakta», som ble filmatisert i 2008 og «Hvite niggere», som fikk Cappelens pris og hadde suksess blant publikum. I 1985 skrevet han den første kriminalromanen «Stalins øyne», og i 1987 kom ut den første ungdomsromanen «Kjempene faller», som åpnet serien av ti krimbøker til ungdom med paret av detektivene Pelle og Proffen som hovedkarakterene. Tre bøker av denne serien ble filmatisert.

I 1993 skrevet Ambjørnsen  den første romanen om Elling «Utsikt til paradiset», som hadde veldig stor suksess blant både lesere og kritikere. De påfølgende romanene  om Elling «Fugledansen», som fikk Brageprisen, «Brødre i blodet», som fikk Bokhandlerprisen og ble dramatisert i 1999 og «Elsk meg i morgen», som fikk Vestfold Litteraturpris og Riksmålsprisen, ble også veldig populære og oversatt til flere språk. Ellingbøkene ble filmatisert som spillefilmene «Elling»,  «Mors Elling» og «Elsk meg i morgen», og alle filmene har blitt meget godt mottatt.  I 2001 var filmen «Elling» nominert til Oscar-prisen som den beste utenlandske filmen. I 2019 kom ut den femte boken om Elling «Ekko av en venn».

Ingvar Ambjørnsen skrevet også flere romaner, noveller, dikter, barne- og ungdomsbøker, og flere millioner eksemplarer av bøkene hans har blitt solgt i mange land. Han fikk en rekke litteraturpriser, blant annet Språkleg Samlings litteraturpris i 1987, Rivertonprisen i 1991 og prisen for 80-tallets beste barne- og ungdomsbok («Døden på Oslo S» fra Pelle og Proffen-serien) i 1991.

Bakgrunn

Ambjørnsen er født i Tønsberg, men har senere emigrert til Tyskland og bor i Hamburg sammen med Gabriele Maria Haefs, som er en av de fremste oversetterne av norsk litteratur. Ambjørnsen har bakgrunn i 1970-tallets alternativ-bevegelser og motkulturelle miljøer. Deler av forfatterskapet er preget av interessen for og sympatien med ulike outsider-skikkelser og miljøer.

Gjennombrudd

Ambjørnsen debuterte med Pepsikyss i 1976, senere fulgte romanen 23-salen (1981), Sarons ham (1982) og Den siste revejakta (1984, filmatisert 2008). I sine tidlige romaner skildret han særlig freakerne, de som forsøkte å realisere hippie-drømmen på tvers av gjeldende normer i det norske samfunnet, og Hvite niggere (1986), som ble hans store gjennombrudd, gir en usminket, men samtidig solidarisk, ikke-fordømmende skildring av et knippe unge mennesker fra et miljø preget av rusmiddelbruk og et ikke-politisert opprør.

Stor og variert produksjon

Svart humor og treffende person- og miljøskildringer kjennetegner Ambjørnsens prosa. Han er en svært produktiv forfatter, som også har skrevet en rekke kriminal- og spenningsromaner, blant annet Stalins øyne (1985), Heksenes kors (1987), San Sebastian blues (1989) og Den mekaniske kvinnen (1990).

Pelle og Proffen

Pelle og Proffen-bøkene, en serie spenningsromaner for ungdom som ble innledet med Kjempene faller (1987), har nådd et stort publikum. Med Storbyens stemme (1995) og Mordet på Aker brygge (1995) teller serien ti bøker, og tre av bøkene er blitt filmatisert. I bøkene møter vi et detektivpar som har det særtrekk at de er ungdommer, men som ellers ivaretar vanlige funksjoner i krimlitteraturen. De er ulike personligheter som utfyller hverandre, og gir forfatteren den anledning han trenger for å ha diskusjoner i gang i teksten om de mysteriene som skal løses. Ungdomsromanen Drapene i Barkvik utkom i 2005.

Elling

Til hans største lesersuksesser hører serien om Elling, som omfatter Utsikt til paradiset (1993) og de frittstående fortsettelsene Fugledansen (1995, Brageprisen), Brødre i blodet (1996, Bokhandlerprisen; dramatisert 1999) og Elsk meg i morgen (1999). Her skildrer han med stor innlevelse og en fin blanding av alvor og humor en sosialt mistilpasset outsidertype.

Spillefilmene Elling (2001, regi Petter Næss og i hovedsak basert på Brødre i blodet), Mors Elling (2003, regi Eva Isaksen og basert på Fugledansen) og Elsk meg i morgen (2005, regi Petter Næss og basert på romanen med samme navn) ble kritiker- og publikumssuksesser. I 2019, tjue år etter det forrige bindet, kom en femte bok om Elling, Ekko av en venn.

En dreining i forfatterskapet

Novellesamlingene Sorte mor (1994) og Natt til mørk morgen (1997) representerer en dreining i forfatterskapet mot en dystrere tematikk med sin fokusering på angst, ensomhetsfølelse og en opplevelse av tilværelsens meningsløshet. I 2000 kom Dronningen sover, en fortelling som også ble lansert i e-bok-format. Romanen Dukken i taket (2001) handler om hva som skjer med en person når hevntrangen tar overhånd, og Delvis til stede (2003) styrker Ambjørnsens stilling som en av samtidslitteraturens fremste novelleforfattere.

I romanen Innocentia Park (2004) er handlingen lagt til Tyskland, der vi følger en eiendomsspekulant som i livslede vandrer i en park og forsøker å skape en slags mening i et meningstomt liv. Romanen En lang natt på jorden (2007) inneholder mye indirekte satire og ironi i sine betraktninger over norsk bok- og medieverden. I romanen Opp Oridongo (2009) er handlingen lagt til en øy på Nordvestlandet, og det er en nær og inderlig skildring av følsomme og sårbare mennesker.

Han har også utgitt barnebøker og essaysamlinger. For sitt forfatterskap har han foruten de nevnte mottatt en rekke andre priser.

Bibliografi

Ekko av en venn (Roman, Cappelen Damm, 2019)

Leilighetsdikt for hjemløse (Lyrikk, Cappelen Damm, 2018)

Ut av ilden (Roman, Cappelen Damm, 2014)

Farvel til romanen (Sakprosa, Flamme, 2014)

VestfoldLIV: Ville, vakre, våte Vestfold (Medforfatter) (Antologi, Liv forlag, 2014)

Kaptein nero (Ungdomsbok, Cappelen Damm, 2013)

Natten drømmer om dagen (Roman, Cappelen Damm, 2012)

Fillip Moberg (Ungdomsbok, Cappelen Damm, 2012)

Samson & Roberto (Barnebok, Cappelen Damm, 2010)

Opp Oridongo (Roman, Cappelen Damm, 2009)

En lang natt på jorden (Roman, Cappelen Damm, 2007)

Drapene i Barkvik (Roman, Cappelen, 2006)

Filip Mobergs eventyr. Drapene i Barkvik (Ungdomsbok, Cappelen, 2005)

Innocentia park (Roman, Cappelen, 2004)

Delvis til stede (Noveller, Cappelen, 2003)

Høyt oppe, langt nede (Artikler, Cappelen, 2003)

Fjordgløttmysteriene. Samson og Roberto 1-3 (Barnebok, Cappelen, 2002)

Dukken i taket (Roman, Cappelen, 2001)

Pater Pietros hemmelighet (Barnebok, Cappelen, 2000)

Dronningen sover (Eventyr, Cappelen, 2000)

Elsk meg i morgen (Roman, Cappelen, 1999)

Natt til mørk morgen. (Noveller, Cappelen, 1997)

Brødre i blodet. (Roman, Cappelen, 1996)

Fugledansen. (Roman, Cappelen, 1995)

Sorte mor. (Noveller, Cappelen, 1994)

Utsikt til paradiset. (Roman, Cappelen, 1993)

Det gyldne vakuum. (Roman, Cappelen, 1992)

Den mekaniske kvinnen. (Roman, Cappelen, 1990)

San Sebastian blues. (Roman, Cappelen, 1989)

Jesus står i porten. (Noveller, Cappelen, 1988)

Bellona. (Sakprosa, Cappelen, 1988)

Pelle og Proffen. Serie 1-9. (Ungdomsbok, Cappelen, 1987)

Heksenes kors. (Roman, Cappelen, 1987)

Hvite niggere. (Roman, Cappelen, 1986)

Stalins øyne. (Roman, Cappelen, 1985)

Galgenfrist. (Roman, Cappelen, 1984)

Den siste revejakta. (Roman, Forfatterforlaget, 1983)

Sarons ham. (Roman, Forfatterforlaget, 1982)

23-salen (Roman, Forfatterforlaget, 1981)

Pepsikyss (Dikt, selvpublisert, 1976)