Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen er en av de mest kjente moderne norske forfatterne i verden. 

Han ble født i Oslo 21. september 1953 og vokste opp på Skillebekk. Han studerte filologi, litteraturvitenskap, og kunsthistorie på Universitetet i Oslo. Lars er halv dansk og har dansk statsborgerskap, men skriver på norsk. Han er gift med lektor Karna Irene Gjelle.

På begynnelsen av 1970-tallet skrevet han dikt og utgav dem på eget forlag. I 1976 debuterte  Christensen med diktsamlingen «Historien om Gly» og fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for den. 

Den første romanen hans «Amatøren» ble skrevet i 1977, så publiserte han flere andre romaner og diktsamlinger, men den ekte berømmelsen, også utenfor Norge, kom til ham i 1984 etter utgivelsen av romanen «Beatles», som åpnet trilogien om Kim Karlsen. Dette er historien om vennskap til Kim Karlsen og hans tre kompiser, som startet i 1965 - året for den første bølgen av Beatlemania i Norge. Denne romanen hadde stor suksess blant både lesere og kritikere, ble en av bestselgere på 1980-tallet og fikk flere litteraturpriser. Den ble filmatisert og dramatisert som musikal på Oslo Nye Teater. Påfølgende romaner «Bly» og «Bisettlesen» gikk ut i 1990 og i 2008. 

På 1980-1990-tallet skrevet Christensen flere romaner, noveller, filmmanus og lyrikk, og noen av romanene ble også filmatisert og mottok forskjellige priser, blant annet «Herman» og ungdomsromanen «Gutten som ville være en av gutta».

I 2001 ble en av de beste romanene hans «Halvbroren» publisert og solgt i over 200 000 eksemplarer med stor suksess blant publikum og kritikere. Handlingen i romanen foregår i løpet av et halvt århundre fra slutten av 2. verdens krig til tusenårsskiftet. De hovedkarakterene er to halvbrødre, bundet av et merkelig, bittert og smertefullt kjærlighetshat. Dette er ikke bare en familiesaga med et spennende plot, men også en roman om løgner og selvbedrag som underordner livet til heltene og ødelegger det fra innsiden. Romanen ble oversatt til flere enn 30 språk, og Christensen fikk Brageprisen, Bokhandlerprisen og Nordisk Råds litteraturpris for den. 

På 2000-2010-tallet publiserte Lars Saabye Christensen både romaner, noveller, lyrikk, skuespill og en selvbiografisk trilogi «Byens spor».  I 2006 utnevnte H.M. Kongen ham til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske ordenen «Ordre des Arts et des Lettres».

Lyrikk

I en rekke senere diktsamlinger har Christensen utmerket seg som en formsikker lyriker med en sterk billedfantasi. Til disse hører ParaplyMas (1981), Åsteder (1986), Stempler (1989), Den akustiske skyggen (1993), Falleferdig himmel (1998), Pasninger (samme år) og Pinnsvinsol (2000). I 1999 kom et utvalg dikt under tittelen Under en sort paraply. Han har også skrevet bøker i samarbeid med fotografer og billedkunstnere, blant annet Den andre siden av blått (1996, med Trym I. Bergsmo) og Sanger og steiner (2003, med Torunn Myran).

Romaner

Men det er først og fremst som romanforfatter han har vunnet en plass blant sin generasjons fremste forfattere. I Amatøren tegner han et vittig og ironisk portrett av en tafatt og klønete ung student som ler på de gale stedene og snubler i lave dørterskler. Denne typen blir en gjennomgangsfigur i forfatterskapet, og vi møter beslektede figurer i Billettene (1980), Jokeren (1981), Blodets bånd (1985) og Sneglene (1987, Rivertonprisen), der Christensen viser at han har et godt grep om spenningssjangeren.

Sitt store gjennombrudd fikk han imidlertid med den bredt anlagte generasjonsromanen Beatles (1984), som følger fire gutters (Kim, Seb, Gunnar og Ola) oppvekst på Frogner i Oslo i 1960-årene, og er en rik og levende skildring av en tid, et miljø og en hel generasjons idealer. Den ble en stor lesersuksess og likeledes en suksess som musikal på Oslo Nye Teater i 1998/1999. Med Bly (1990, Bokhandlerprisen) fikk romanen en frittstående fortsettelse.

Bisettelsen (2008) er tredje og siste bind om Kim Karlsen, Seb, Gunnar og Ola. Romanen tar opp en rekke av temaene fra de to første bøkene, og er en verdig finale på en imponerende suksess i norsk samtidslitteratur.

Fin menneskeforståelse, ikke minst av unge mennesker i outsiderposisjoner, en egen evne til å kombinere humor med eksistensielt alvor og en usvikelig sans for detaljriktig tids- og miljøbeskrivelse kjennetegner også den sorgmuntre barneskildringen Herman (1988, Kritikerprisen; filmatisert) og ungdomsromanen Gutten som ville være en av gutta (1992, filmatisert med tittelen Ti kniver i hjertet). Mens Oslos indre vestlige bydeler har vært scene for romanhandlingen i de aller fleste av hans bøker, legger Jubel (1995) handlingen til Nord-Norge.

Den ytterst velskrevne slekts- og oppvekstromanen Halvbroren (2001), som blant annet handler om løgnen som nødverge ansikt til ansikt med den nakne sannhet, ble en stor kritiker- og publikumssuksess. For den fikk Christensen både Brageprisen, Bokhandlerprisen og Nordisk Råds litteraturpris. Med den fikk også forfatteren sitt internasjonale gjennombrudd, og den er oversatt til en rekke språk. Like begeistret var kritikerne og leserne for romanen Maskeblomstfamilien (2003), som er mørkere i tonen, men like velskrevet og engasjerende.

Romanen Modellen (2005) handler blant annet om en kunstners selvopptatthet og følgen av den. I Saabyes Cirkus (2006), som utkom 30 år etter debuten, finner vi ekte Saabye-refleksjoner. Visning (2009) fikk en blandet mottakelse. Romanens jeg-forteller skriver filmmanuskripter, og det gjør at romanen i stor grad kan kommentere seg selv underveis. Fortelleteknisk kan den sees på som en videreføring av den dristige fortellemåten i Bisettelsen.

Romanen Bernhard Hvals forsnakkelser (2010) foregår på begynnelsen av 1900-tallet, og handlingen dreier seg om vennskapet mellom to merkelige og ekstreme menn, kappgangeren Notto Fipp og legen Bernhard Hval.

Trilogien Byens spor (2017-2019) er en selvbiografi i romanform.

Noveller og filmmanus

Som novellist utmerker han seg med en fortettet form og presise situasjonsbilder, først i Ingens (1992), senere i Den misunnelige frisøren (1997, filmatisert), Noen som elsker hverandre (1999) og Oscar Wildes heis (2004). Av filmmanus kan nevnes Brennende blomster (1985), Hører du ikke hva jeg sier! (1995) og manus basert på Knut Hamsuns romaner Landstrykere og Telegrafisten. Fjernsynsdramaet Columbus' ankomst utkom i 1986.

I Mitt danske album (2010), som er en vemodig og varm samling prosatekster, dikt og fotografier, tar forfatteren utgangspunkt i sin nære slekts historie, og særlig farens historie.

Utmerkelser

I tillegg til de nevnte prisene har Christensen mottatt en rekke andre priser, og i 1999 fikk han norsk films høyeste utmerkelse – Aamot-statuetten – for sine filmmanuskripter. I oktober 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk litteratur. I 2008 ble han utnevnt til ridder av den prestisjefylte franske ordenen «Ordre des Arts et des Lettres».

I 2012 var Lars Saabye Christensen årets festspilldikter ved De litterære festspill i Bergen, arrangert av Norsk Forfattersentrum.