Vera Micaelsen

Vera Micaelsen var en norsk programleder og forfatter, kjent for tv-programmer og bøker for barn, ungdom og foreldre. Fra 2006 til 2009 var Micaelsen langfilmkonsulent i Norsk filmfond, og fra 2012 jobbet hun i Den kulturelle skolesekken.

I 2014 fikk hun diagnosen kreft med spredning. Etter strålebehandling vendte kreften tilbake, og hun døde høsten 2018.

I 2015 skrev hun for nettstedet sitt: "Til hverdags jobber jeg i norsk kulturbyråkrati, det vil si at jeg sitter mye ved en pult. Når jeg ikke gjør det er jeg på farten rundt i landet. Derfor er det tidlig morgen eller sen kveld når jeg driver og forfatter, hvis jeg ikke har fri eller ferie, for da er det døgnet rundt. 

Jeg er 41 år, har tre store barn, en mann og en katt og bor på landet. Jeg er født og oppvokst midt i Oslo, på Torshov. Det er fint på landet, selv om jeg liker byen bittelitt bedre. Jeg liker å ha stor plass, jeg liker at jeg bare kan løpe ut av døra og inn i skogen, jeg liker den friske lufta og lyset og himmelen over åkrene, men jeg savner butikker, cafeer, folk og liv. Akk ja, man kan ikke få alt her i verden. 

Jeg skriver alt mulig, men de siste to årene har jeg nesten bare skrevet skjønnlitteratur. Jeg er også fast spaltist i Aftenposten Junior og svarer på spørsmål om følelser. Jeg har skrevet mye for Nysgjerrigpermagasinet, og noen av tekstene derfra finnes nå i skolebøker. I tillegg har jeg oversatt flere av Dustedagbøkene og noen andre bøker for barn og unge. 

Jon Ewo fortalte en gang at han ser for seg at han har en lang tørkesnor inni hodet, og så henger bokideene hans bortover, og så kan han bare fire dem til seg. Det er uendelig med ideer på Jon Ewos tørkesnor, han har gitt ut over 80 bøker allerede, og det er helt latterlig mye. Hos meg ligger ideene mer som egg inni ei høne. En nabo som hadde høner viste meg hvordan eggene ligger som bitte små kuler inni høna. Som små lottokuler på vei nedover røret. Litt sånn er det med ideene mine også, jeg kjenner det liksom på meg når en idé er i ferd med å bli moden. Og det kommer ikke mer enn en ordentlig idé av gangen. Jeg har millioner av ideer, men stort sett er det bare en som er klar for å skrives. Og så må jeg bli helt ferdig med en bok før jeg kan sette i gang med neste på ordentlig. Det er mange som er gode på å tenke og gjøre mange ting samtidig. Det kan ikke jeg. Jeg kan ikke engang snakke med folk mens jeg lager mat. Jeg må enten lage mat, eller snakke med folk."