Dekameronen

Giovanni Boccaccios Dekameronen, trolig skrevet mellom 1348 og 1351, er tilegnet «de yndefulle damer». Det er ikke bare den store forfatterens og humanistens hovedverk, men markerer også begynnelsen på italiensk prosalitteratur. Giovanni Boccaccios «Tidagersfortellinger» var skrevet på folkemålet, dvs. toskansk, og skulle komme til å bli et forbilde - både språklig og litterært - for senere italiensk diktning.

Dekameronen er nok mest kjent for sine erotiske fortellinger. Men i bind II kan vi også lese om den rådsnare munken Cipolla, som får et delikat problem når han lover å vise bøndene en fjær fra engelen Gabriel, og den hjerteskjærende historien om ridderlige Federigo de Alberighi, som etter å ha ødet sin formue på en kvinne som ikke besvarer hans kjærlighet, ofrer sin siste dyrebare jaktfalk for at hans elskede skal få et standsmessig måltid.

«I desse forteljingane vil ein møte både lystige og syrgjelege kjærlekssoger og andre stormfulle hendingar, både ting som har hendt i gamal tid og slikt som har gått føre seg i våre dagar. … Og alt dette kan ikkje skje, trur eg, utan at sorga og tunglynnet deira vert jaga på flog», skrev oversetteren Magnus Ulleland om verket.